Hvem skal få mest?

I den norske forhandlingsmodellen, frontfagsmodellen, ligger det en forutsetning om at tariffområdene skal følge den samme lønnsveksten som partene i industrien blir enige om. I opptakten til årets oppgjør har det imidlertid oppstått en diskusjon om industrien bør få mer enn ansatte i offentlig sektor.

Leder av Fellesforbundet, Jørn Eggum, uttalte til Klassekampen 11. mars 2019, at det er en stigende frustasjon blant de ansatte i industrien over at disse blir hengende etter i lønnsutviklingen. Dette henger sammen med at de anslagene som NHO, i forståelse med LO, har gjort over årslønnsveksten, ikke har slått til for Fellesforbundets medlemmer i industrien. Dermed har etterfølgende tariffområder blitt enige om en økonomisk ramme på sine områder som har vist seg å ligge høyere enn det industriarbeiderne har fått. 

Fellesforbundet retter skytset i to retninger. Til VG uttalte Eggum i slutten av februar (27.02) at de ansatte i offentlig sektor måtte belage seg på å få mindre enn industrien i de kommende lønnsoppgjørene. Dette var imidlertid ikke leder av Fagforbundet Mette Nord enig i. Økonomiprofessor Steinar Holden uttaler til DN at den lave lønnsveksten i industrien delvis skyldes strukturelle endringer. I samme avis møter Eggum også motstand fra Unios leder, Ragnhild Lied, som peker på at forskjellene skyldes at høytlønnede har gått ut av industrien, mens flere har kommet inn i offentlig sektor. De som fortsatt er i industrien ahr med andre ord ikke hatt en dårligere lønnsøkning.

NHOs sjefsøkonom Øystein Dørum, sier til Klassekampen 11. mars at anslagene har truffet godt. At lønnsveksten har vært noe dårligere, er et resultat av svært krevende tider for leverandørbedriftene å¨grunn av oljeprisfall og nedgang i investeringer.