• Hjem

Mellomoppgjøret 2019

Fafo publiserer de viktigste nyhetene fra årets lønnsoppgjør på denne siden. Arbeidet med nettsiden finansieres over en forskningsavtale med Arbeids- og sosialdepartementet om det kollektive arbeidslivet.

Meklingsløsning i mellomoppgjøret
01. 04. 2019

NHO kom til enighet med LO og YS i meklingen, etter at partene hadde meklet over 13 timer på overtid. Rammen for oppgjøret er beregnet til 3,2 %, og enigheten omfatter både et generelt tillegg til alle og et særlig tillegg til de lavest lønte. 

Enigheten mellom NHO på den ene side og LO og YS på den andre omfatter ansatte i privat sektor. Alle som omfattes av oppgjøret får et generelt till på kr 2,50 oer time, noe som utgjør i underkant av kr 5 000 i året. I tillegg gis det er ekstra tillegg på kr 2 per time til alle ansatte omfattet av de såkalte lavlønnoverenskomstene. I følge LO gjelder dette 22 prosent av av medlemmene på LO/NHO-område, og av disse er halvparten kvinner. Kvinneandelen blant de som får lavlønnstillegget er dermed langt høyere enn for oppgjøret som helhet, og LO-leder Hans Christian Gabrielsen vektlegger at oppgjøret har en klar likelønnsprofil.

Dette var det første oppgjøret for NHO-sjef Ole Erik Almlid. Almlid uttrykker lettelse over at partene kom til enighet, og mener at arbeidsgiverne har strukket seg langt. 

I tillegg til lønnsendringene, har partene også avtalt to andre endringer, i følge Riksmeklerens møtebok. Det er inngått en ny avtale om Slitertillegg som erstatter den som ble inngått i forbindelse med hovedoppgjøret i 2018. I tillegg er partene enige om å utrede muligheten for å legge om beregningsmodellen i avtalen om opplysnings- og utviklingsfondet.

Det gjennomføres ikke uravstemning i mellomoppgjørene, og partene har frist til å svare på om oppgjøret vedtas den 23. april. Etter at oppgjøret er vedtatt skal det gjennomføres lokale forhandlinger om ytterligere lønnstillegg på den enkelte virksomhet, på tariffområder hvor dette er regulert. 

Brudd i lønnsoppgjøret
14. 03. 2019

LO og NHO klare ikke å bli enige i forhandlingene om årets mellomoppgjør. Dermed går oppgjøret til mekling. Meklingen vil trolig finne sted 30. og 31. mars.

Smatidig med at forhandlingene ble brutt, har LO varslet plassoppsigelse for 163 000 medlemmer i privat sektor. Dette er i tråd med vanlig praksis, og legger grunnlaget for en streik dersom partene heller ikke finner en løsning i meklingen. 

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen forklarer bruddet med at arbeidsgiverne ikke var villige til å la arbeidstakerne ta del i den forbedrete økonomien i norske virksomheter. LO ville både ha reallønnsvekst og et eget lavlønnstillegg til de som tjener under kr 429 000  i året, skriver frifagbevegelse.no.

NHO ønsker en lønnsvekst som forbedrer norske bedrifters konkurranseevne. NHO-leder Ole Erik Almlid sier at han fortsatt har tro på at partene skal komme til enighet i meklingen.

Også i oppgjøret mellom YS og NHO ble det brudd i forhandlingene i dag, og YS  har meldt plassoppsigelse for samtlige av sine medlemmer som omfattes av forhandlingene. Meklingen i dette oppgjøret vil foregå parallelt med meklingen mellom LO og NHO.

Hvem skal få mest?
14. 03. 2019

I den norske forhandlingsmodellen, frontfagsmodellen, ligger det en forutsetning om at tariffområdene skal følge den samme lønnsveksten som partene i industrien blir enige om. I opptakten til årets oppgjør har det imidlertid oppstått en diskusjon om industrien bør få mer enn ansatte i offentlig sektor.

Leder av Fellesforbundet, Jørn Eggum, uttalte til Klassekampen 11. mars 2019, at det er en stigende frustasjon blant de ansatte i industrien over at disse blir hengende etter i lønnsutviklingen. Dette henger sammen med at de anslagene som NHO, i forståelse med LO, har gjort over årslønnsveksten, ikke har slått til for Fellesforbundets medlemmer i industrien. Dermed har etterfølgende tariffområder blitt enige om en økonomisk ramme på sine områder som har vist seg å ligge høyere enn det industriarbeiderne har fått. 

Fellesforbundet retter skytset i to retninger. Til VG uttalte Eggum i slutten av februar (27.02) at de ansatte i offentlig sektor måtte belage seg på å få mindre enn industrien i de kommende lønnsoppgjørene. Dette var imidlertid ikke leder av Fagforbundet Mette Nord enig i. Økonomiprofessor Steinar Holden uttaler til DN at den lave lønnsveksten i industrien delvis skyldes strukturelle endringer. I samme avis møter Eggum også motstand fra Unios leder, Ragnhild Lied, som peker på at forskjellene skyldes at høytlønnede har gått ut av industrien, mens flere har kommet inn i offentlig sektor. De som fortsatt er i industrien ahr med andre ord ikke hatt en dårligere lønnsøkning.

NHOs sjefsøkonom Øystein Dørum, sier til Klassekampen 11. mars at anslagene har truffet godt. At lønnsveksten har vært noe dårligere, er et resultat av svært krevende tider for leverandørbedriftene å¨grunn av oljeprisfall og nedgang i investeringer.

Kravene i lønnsoppgjøret overlevert
11. 03. 2019

Kravene mellom LO og NHO ble overlevert 11. mars mellom LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Ole Erik Almlid. LO krever økt kjøpekraft med en reallønnsøkning for alle medlemsgruppene. I tillegg ønsker de å sikre de lavtlønte gjennom et tillegg til de gruppene som tjener dårligst og garantiordninger. Hvis ikke partene blir enige 14. mars går oppgjøret til mekling.

LO krever økt kjøpekraft til alle i mellomoppgjøret
11. 03. 2019

LOs representantskap vedtok kravene til mellomoppgjøret i 2019 på sitt møte 18. februar 2019. LO krever økt kjøpekraft til alle og legger vekt på at krevende skal fremme likelønn, bekjempe lavlønn samt sikre garantiordningen.

Det er kun lønn som står på dagsordenen i lønnsoppgjøret i 2019, noe som er det vanlige i et mellomoppgjør. I uttalelsen fra LOs representantskap vises det til at reallønnsutviklingen har vært svak de senere årene. LO påpeker at norsk økonomi fortsett har utfordringer og at konjunturveksten er noe lavere enn forvenet. Det understrekes likevel at utsiktene framover positive. LO viser dermed til at det nå er behov for en normalisering av lønnsveksten. Selv om det ikke legges fram noen konkrete tall på nåværende tidspunkt, peker dette i retning av LO Har ambisjoner om et oppgjør med større lønnsvekst enn i 2018.  LOs tariffpolitiske uttalelse kan leses her.

Forhandlingene i 2019 gjennomføres på hovedorganisasjonsnivå, det vil si at det er LO og NHO som leder forhandlingene.  Forhandlingene starter etter planen opp med overlevering av krav 11. mars 2019 og det skal forhandles 13. og 14. mars.  I motsetning til ved hovedoppgjørene, er det vanlig at partene i et mellomoppgjør blir enige uten behov for hjelp fra riksmekleren. Dette innebærer at oppgjøret mellom LO og NHO kan være klart allerede 14. mars.

NHO forhandler samtidig med Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Resultatene mellom YS og NHO blir tradisjonelt en kopi av det LO og NHO blir enige om siden YS har langt færre medlemmer i NHO-området. Leder i YS, Erik Kollerud,  viser til at konjunkturene er bedre og sier at YS krever en betydelig reallønnsvekst for sine medlemmer.

NHOs budskap foran lønnsoppgjøret: Konkurranseevnen må styrkes
11. 03. 2019

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) vedtok sin forhandlingsposisjon på organisasjonens representantskapsmøte 5. mars 2019. NHO oppsummerer sine krav som følgende hovedpunkter:

  • Konkurranseevnen må styrkes. Lønnsveksten i Norge bør derfor bli lavere enn lønnsveksten hos handelspartnerne.
  • Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. Ved eventuelle sentrale tillegg bør det derfor skilles mellom de overenskomster som har og de som ikke har lokale forhandlinger.
  • Den økonomiske realitet som er lagt til grunn for resultatet i de sentrale forhandlingene skal også gjelde for de forhandlinger som i etterkant skal føres om eventuelle justeringer av minstelønnssatser.

NHOs forhandlingsposisjon finnes her.

NHOs administrerende direktør, Ole Erik Almlid, har uttalt at anslagene for prisveksten tyder på at det i år blir mulig å få til både  økt reallønn og en styrking av konkurranseevnen. Almlid minner likevel om at  norske bedrifter må styrkes i konkurransen med de utenlandske bedriftene for å sikre flere arbeidsplasser.

Det er ikke noe nytt at arbeidsgiversiden viser til behovet for å styrke konkurranseevnen eller at bedriftens økonomiske situasjon skal ligge til grunn for lokale forhandlinger.  Fri Fagbevegelse spør imidlertid om ønsket fra NHO om å skille mellom overenskomster som har og de som ikke har lokale forhandlinger, henger sammen med lønnsdannelsen i  hotell- og restaurantbransjen. Her har man fra 2016 åpnet for lokal lønnsdannelse, samtidig som lønnsnivået i bransjen  innebærer at bransjen vil omfattes av de lavlønnstilleggene som gis i de sentrale forhandlingene gitt at grensen for å få lavlønnstillegg settes til 90 prosent av industriarbeiderlønna. Spørsmålet som kan stilles er dermed om NHO vil forsøke å få gjennomslag for en annen måte å fastsette lavlønnstillggene på, noe som kan komplisere forhandlingene.

TBU: Årslønnsvekst på 2,8 % i 2018
19. 02. 2019

Årslønnsveksten i 2018 ble på 2,8 %. Det viser den foreløpige rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU). Dette er i tråd med hva partene i frontfaget forventet da de kom til enighet i april i fjor. Beregningenefra TBU over årslønnsveksten i de store forhandlingsområdene ligger også nært opp til denne rammen.

Både indutriarbeiderne og funksjonærene i industrien hadde i følge TBUs beregninger en årlønnsvekst på 2 2/3 i 2018. De tar med seg et samlet overheng inn i mellomoppgjøret i 2019 på 1,2 %. 

Selv om de store forhandlingsområdene ligger tett opp til industrien, er det noe versjon:

  • Virke-bedrifter i varehandelen: 2,7 %
  • Finanstjenester 3,1 %
  • Kommunene: 2,9 %
  • Staten: 2 2/3 %
  • Spekter (uten helseforetakene): 2,9 %
  • Helseforetakene: 3 1/4 %

Hele rapporten kan leses her.