• Hjem

Lønnsoppgjøret 2018

Fafo publiserer de viktigste nyhetene fra årets lønnsoppgjør på denne siden. Arbeidet med nettsiden finansieres over en forskningsavtale med Arbeids- og sosialdepartementet om det kollektive arbeidslivet.

Årets lønnsoppgjør i gang
12. 03. 2018

Lønnsoppgjøret 2018 ble innledet 12. mars ved at LO og NHO utveklset krav.

Mandag 12. mars ble årets lønnsoppgjør innledet ved at LO og NHO utvekslet krav. Møtet fant som vanlig sted i NHOs lokaler, og pressen fikk bilde av det sedvanlige håndtrykket mellom delegasjonslederne, denne gang NHOs administerende direktør Kristin Skogen Lund og LOs leder Hans-Christian Gabrielsen. Forhandlingene mellom LO og NHO starter 13. mars, mens de forbundsvise tilpasningsforhandlingene skal gjennomføres 14. til 20. mars. Partene planlegger å bryte forhandlingene 22. mars, slik at meklingen finner sted 3. til 7. april. Brudd og mekling er vanlig prosedyre i denne typen forhandlinger, og det forventede bruddet innebærer ikke noen dramatikk. Samtidig med LO og NHO startet også forhandlingene mellom YS og NHO. Disse vil løpe parallelt, med samme dato for brudd og mekling. Det er ennå ikke klart om partene på sentralt nivå blir enige om et generelt tillegg allerede nå. Ved det forrige samordnede lønnsoppgjøret (2008) ble det gitt et tillegg på 50 øre per time som partene på den enkelte overenskomt (tariffavtale) kunne disponere. Hvis de ikke ble enige, ble tillegget gitt som et generelt tillegg.

Varsler nulloppgjør
11. 03. 2018

Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen varsler nulloppgjør dagen før forhandlingene starter, skriver VG Nett

Lier-Hansen tror maksimalt det kan være snakk om å gi tiører i generelle tillegg i de sentrale forhandlingene, og at resten av lønnsveksten må tas ut i lokale forhandlinger. Han peker på at selv et nulloppgjør vil gi en reallønnsvekst i 2018 både fordi tilleggene som ble gitt i fjor vil ha virkning også i år, samt at det vil bli gitt tillegg lokalt på den enkelte virksomhet. NHOs representantskap har krevd at konkurranseevnen til norsk industri styrkes. Handelspartnerne ligger an til en lønnsvekst på 2,7 prosent, og Lier-Hansen mener derfor at frontfaget må ligge under dette. 

Fellesforbundets leder Jørn Eggum mener på sin side at Lier-Hansen bør bruke mer energi på hvordan han skal løse spørsmålet om dekning av kostnader til reise, kost og losji. Hvis ikke blir det storstreik, mener han. 

Samordnet, men en oppgjørsform vi ikke har sett tidligere
08. 03. 2018

LO og NHO har gjennomført møter om gjennomføringen av lønnsoppgjøret under ledelse av riksmekleren. Konklusjonen er at lønnsoppgjøret gjennomføres som et samordnet oppgjør. Som tidligere planlagt kan det gjennomføres forbundsvise tilpasningsforhandlinger om den enkelte overenskomst (tariffavtale). Hvis LO og NHO kan også bli enige om å sette av et beløp til fordeling på den enkelte overenskomst, forhandles det også om dette. Hvis partene ikke blir enige i disse forhandlingene, videreføres eksisterende avtalebestemmelser og lønnstilleggene gis som et generelt tillegg. Uenighet tas dermed ikke med videre i lønnsoppgjøret.

Når det gjelder Industrioverenskomstens (IO) bestemmelser om RLK, kan disse trekkes inn i de avsluttende forhandlingene mellom LO og NHO, og vil også bli tema i en eventuell mekling. Opplegget for forhandlingene sikrer at partene på IO tiltrer såkalt engere utvalg, det vil si at de er sikret deltakelse i de avsluttende forhandlingene/meklingen da kun delegasjonenes mest sentrale aktører møter. Uenighet om disse RKL vil imidlertid kun føre til arbeidskonflikt innen Industrioverenskomsten område. Dette sikres ved at partene melder særskilt plassoppsigelse for dette området, og at det gjennomføres to uravstemninger for Fellesforbundets medlemmer på IO. Det vises også til at det er mulig å gjennomføre sympatiaksjoner for å støtte en eventuell konflikt på IO-området. Slike følger Hovedavtalens bestemmelser (HA § 3-6).

Årets opplegg for gjennomføringen av forhandlingene  mellom LO og NHO er en nyvinning i betydningen at vi tidligere ikke har sett en lignende oppgjørsform.

Bekymring for AFP-løsning
05. 03. 2018

Norsk Industri er i følge NRK bekymret for hvilke konsekvenser den offentlige AFP-løsningen vil ha for oppgjøret i privat sektor. Bakgrunnen er at de mener at ordningen er for dyr, og Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen mener at den kan føre til urealistiske forventninger i privat sektor.

Lier-Hansen er kritisk til løsningen som ble fremforhandlet av partene i offentlig sektor lørdag 3. mars. Den nye ordningen fører til betydlig økte kostnader for staten, og ifølge Lier-Hansen mer enn det virksomhetene i privat sektor kan akseptere. Dette kan øke faren for streik. Han mener også at avtalen bryter med frontfagsmodellen, hvor det er partene i industrien som skal forhandle først for å få en avtale som konkurranseutsatt industri kan tåle. Arbeidsminister Anniken Hauglie mener imidlertid at ordningen er en kopi av ordningen i privat sektor, og derfor ikke kan være dyrere. Hun peker også på at en må skille mellom AFP-ordningen og ordningen med betinget tjenestepensjon.

Det blir samordnet oppgjør
05. 03. 2018

Det blir samordnet oppgjør i privat sektor. Det er klart etter at NHO og LO har vært i møte med Riksmekleren.

LO representantsskaps vedtak har skapt noe forvirring med hensyn til oppgjørsform. Dette har sammenheng med at LO ønsket at eventuelle uenigheter knyttet til regulering av reise, kost og losji skulle kunne være grunnlag for konflikt for det samordnede oppgjøret. Dette har imidlertid møtt motstand fra NHO. I dag ble det klart at oppgjøret skal forhandles samordnet, men med forbundsvise tilpasninger. I følge VG forutsettes det enighet i de forbundsvise forhandlingene, men med unntak for Industrioverenskomsten. Hvis ikke Norsk Industri og Fellesforbundet blir enige om endringer på bestemmelsene om reise, kost og losji, kan dette spørsmålet bringes inn til mekling. Det er imidlertid bare medlemmer på denne avtalen som kan tas ut i en eventuell konflikt. Dette innebærer at Fellesforbundet medlemmer kan bli omfattet av to ulike plassfratredelser, og av to ulike uravstemninger. 

NHO vil ikke gi LO streikerett på bestemmelsene om reise, kost og losji
03. 03. 2018

LO har vedtatt at lønnsoppgjøret i privat sektor 2018 skal gjennomføres som et samordnet oppgjør. NHO godtar vanligvis LOs valg av oppgjørsform, men vil ikke akseptere at spørsmål knyttet til reise, kost og losji trekkes inn i den avsluttende meklingen og eventuelt grunnslaget for en arbeidskonflikt.

 LOs representantskap vedtok 27. februar at oppgjøresformen skal være samordnet, det vil si at LO og NHO forhandler alle sine tariffavvtaler under ett. I tillegg til pensjon og lønn, er endringer i bestemmelsene om reise, kost og losji (RKL) ett av LOs hovedkrav. Onsdag 28. februar ble det imidlertid kjent at NHOs forhandlingsfullmakt , som ble vedtatt av NHOs representantskap, innebærer at NHO ikke godtar at en eventuell uenighet om RKL-bestemmelsene kan bringes inn i den avsluttende meklingen mellom LO og NHO. RKL-bestemmelsene gjelder kun Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, og NHO mener at denne saken må løses mellom de to partene. Hvis LO insisterer på å trekkke RKL-bestemmelsene inn i en eventuell streik, vil NHO gjennomføre oppgjøret forbundsvist. Dette vil være et brudd på tradisjonen med at NHO aksepterer LOs valg av oppgjørsform, og det har ikke skjedd tidligere at spørsmålet om oppgjørsform er satt på dagsordenen på denne måten. Saken er ytterligere komplisert av at begge parter er bundet av interne vedtak i sine representantskap. Selv om det teknisk sett kan være mulig å framtvinge en form for samordning mot den annen parts ønske, viser historien at dette er komplisert og risikofylt. Arbeisgiversidens forsøk på å framtvinge en samordning førte for eksempel til mislykket lockout i 1986.LO og NHO har allerede vært i møte hos riksmekler Nils Dalseide om situasjonen, men det er ennå ikke kjent hva møtet resulterte i og hvordan de to partene vil ta saken videre.

Enighet om pensjon i offentlig sektor
03. 03. 2018

Partene i offentlig sektor ble natt til 3. mars 2918 enige om en ny offentlig tjenestepensjon. Den nye ordningen vil gjelde for kommunal og statlig sektor samt i helseforetakene – i alt 800 000 arbeidstakere per i dag -- og skal innføres fra 2020 for alle som er født i 1963 eller senere.

I det nye pensjonssystemet for offentig sektor (Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor) skal alle år i arbeid gi pensjonsopptjening, og tjenestepensjonen blir et livslangt påslag til folketrygden. AFP videreføres etter modell av privat sektor, det vil si at offentlig ansatte vil kunne ta ut AFP samtidig som de fortsetter i jobb. Arbeidstakere som er født før 1963 beholder gammel ordning. Partene er også blitt enige om en bestemmelse som sikrer årskullene som er født i 1963 til 1970 et såkalt slitertillegg i form at et overgangstillegg for de som har 40 års opptjening og som slutter i sin stilling. Avtalen inneholder også andre typer sikringsbestemmelser, og pensjonsekspert Jon Hippe ved Fafo betegner avtalen som "et meget godt tilbud til offentlig ansatte". Avtalen skal sendes ut til uravstemning i arbeidstakerorganisasjonen, med unntak av Akademikerne som behandler avtalen i sine representative organer. Samtlige hovedorganisasjoner både på arbeidstaker-  og arbeidsgiversiden anbefaler avtalen. Gjennom denne enigheten er et viktig spørsmål avklart i forkant av lønnsoppgjøret i offentlig sektor 2018. Samtidig er en prosess som startet i 2009 avsluttet ved at prinsippene bak pensjonsordningen fra 2011 nå også vil gjelde i offentlig sektor.

NHO avviser pensjonskrav
28. 02. 2018

NHOs representantskap vedtok 28. februar NHOs forhandlingsfullmakt for årets lønnsoppgjør. NHO avviser  krav om nye tjenestepensjonsrettigheter gjennom lovgivning eller tariffavtaler. NHO avviser også endringer i AFP-ordningen som vil medføre økte kostnader for bedriftene, og mener at partene i samarbeid med myndighetene bør utrede en omdanning av dagens AFP-ordningen til en mer opptjeningsbasert ordning. NHO understreker at økonomiske situasjonen tilsier at lønnsveksten fortsatt må bli moderat, og årets lønnsoppgjør må bidrar til bedret konkurransekraft for næringslivet. I et intervju i NRK sier NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund at løsningsrommet i årets oppgjør ligger  prosent mellom 2,0 og 2,7 prosent. Skogen Lund avviser at utfordringen med å sikre bedre betingelser for de som ikke orker stå i arbeid fram til ordinær pensjonsalder skal løses gjennom nye bestemmelser i AFP-ordningen, men antyder at man kan se etter en løsning for de såkalte sliterne innenfor den sluttvederlagsordningen som er en del av tariffavtalene mellom LO og NHO.

Samordnede forhandlinger i 2018
28. 02. 2018

LOs representantskap vedtok 27. februar at årets lønnsoppgjør skal gjennomføres som et samordnet oppgjør. LOs krav i årets lønnsoppgjør dreier seg om pensjon, lønn og bestemmelsene for arbeidstakere som sendes på oppdrag (reise, kost og losji). LO krever forbedringer i AFP-ordningen gjennom tetting av hull for de som faller ut av ordningen når de nærmer seg avgangsalder og ved et eget tillegg for slitere som velger å gå av med tidligpensjon. LO ønsker at AFP videreføres som en avtalebasert ordning, og at ny AFP i privat og offentlig sektor skal samordnes. LO krever videre pensjonsopptjening fra første krone, for alle stillingsandeler og fra 13 år. Når det gjelder lønnstilleggene, krever LO som vanlig økt kjøpekraft og at oppgjøret skal ha en likelønns- og lavlønnsprofil. Konkrete lønnskrav legges ikke fram på nåværende tidspunkt. Spørsmålene om reise, kost og losji er særlig knyttet til Industrioverenskomsten. Dette spørsmålet skal løses gjennom forbundsvise forhandlinger og eventuell mekling mellom Fellesforbundet og Norsk Industri (partene i Industrioverenskomsten). Siden oppgjøret skal gjennomføres samordnet, blir det felles uravstemning og en eventuell arbeidskonflikt vil omfatte hele LO-NHO-området.

Ligger an til samordnet oppgjør
26. 02. 2018

Fri Fagbevegelse melder at LO i 2018 sannsynligvis vil gå for et samordnet oppgjør etter at LOs inntektspolitiske utvalg innstiller på denne oppgjørsformen.

Det er ventet at LO formelle beslutningsorganer, sekretariatet som har møte 26.2 og representantskapsmøtet tirsdag 27.2 2018 vil følge anbefalingene fra Inntektspolitisk utvalg. Hvis LOs representantskap vedtar et samordnet oppgjør, vil dette bli det første samordnede lønnsoppgjøret siden 2008 da AFP-ordningen ble reforhandlet. Samordnede forhandlinger innebærer at alle tariffavtalene mellom LO og NHO forhandles samlet, at forhandlingene ledes fra LO sentralt og at resultatet underlegges en felles uravstemning. Bakgrunnen for at valget sannsynligvis faller ned på et samordnet oppgjør, er at LO vil kreve forbedringer i AFP-ordningen og i bestemmelsene om tjenestepensjon. Tradisjonen i lønnsforhandlingene tilsier at LOs ønsker om oppgjørsform aksepteres av arbeidsgiversiden (NHO), og at også oppgjørene mellom NHO og YS, Virke og LO og Virke og YS forhandles samordnet. Det har vært knyttet spenning til oppgjørsformen i 2018 fordi LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, har et vedtak om forbundsvist oppgjør, mens et flertall av de øvrige forbundene i privat sektor har ønsket samordnede forhandlinger. Selv om lønnsoppgjøret i 2018 ser ut til å bli gjennomført samordnet må man vente at det blir en «sløyfe» i betydningen at forhandlinger om tema knyttet til de enkelte tariffavtalene før forhandlingene mellom LO og NHO avsluttes.

Tallgrunnlaget for lønnsoppgjøret er klart
26. 02. 2018

Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) la i dag frem sin foreløpige rapport for 2018. Rapporten legger frem tall for lønnsveksten som vil bli brukt inn i årets forhandlinger.

TBU har beregnet en årslønnsvekst fra 2016 til 2017 på 2,5 % for industrien. Anslaget som NHO, i forståelse med LO, kom med i etterkant av fjorårets forhandlinger var på 2,4  %. Det er imidlertid forskjeller innad i industrien. Mens funksjonærene fikk en årslønnsvekst på 2,5 % fikk industriarbeiderne 2 %. Lønnsoverhenget, det vil si virkningen av fjorårets tillegg på lønnsveksten i 2018 er beregnet til 1,1 % i industrien.

LO ser flere mulige løsninger på AFP
24. 02. 2018

LO vurderer flere mulige løsninger i forhandlingene om en ny AFP-ordning, skriver Dagsavisen. Sjefsøkonom Roger bjørnstad skisserer fire mulige løsninger: endre dagens vilkår, tilleggsytelse for de som i dag faller utenfor, gradert ytelse basert på antall opptjeningsår, samt en rent innskuddsbasert ordning. De to siste av løsningene krever ifølge Bjørnstad så omfattende omlegginger slik at det ikke er realistisk å få helhetlige ordninger på plass i løpet av årets oppgjør. 

Reise, kost og losji
23. 02. 2018

Reguleringer av reise, kost og losji (RKL) står sentralt i forhandlingene mellom Norsk Industri og Fellesforbundet om revisjon av Industrioverenskomsten. Ifølge FriFagbevegelse er Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen sikker på at de vil finne en løsning på dette spørsmålet. 

Fellesforbundet har omdøpt RKL til "rettferdighet, kamp og likelønn" i forbindelse med oppgjøret. Det er særlig frustrasjonen over at bedrifter etablerer seg lokalt på de enkelte oppdragsstedene og tar inn folk der for å unngå å betale reise, kost og losji. Fellesforbundets mener det ikke er snakk om reelle etableringer, men snarere postkasseselskaper. Lier-Hansen sier at også deres medlemmer er frustert over disse bedriftene. Partene er imidlertid ikke enige om hvordan denne saken skal løses. En løsning må også tilfredstille EFTAs overvåkingsorgan som har åpnet sak mot Norge for brudd på EØS-avtalen ved at RKL-bestemmelsen er allmenngjort.

Forventer en lønnsvekst på 2,9 %
22. 02. 2018

Partene i arbeidslivet forventer en lønnsvekst på 2,9 %. Det kommer ifølge DN frem av Norges Banks forventningsundersøkelse. Arbeidstakerorganisasjonene forventer en lønnsvekst på 3,0 % mens arbeidsgiverne ligger noe lavere med en forventet årslønnsvekst på 2,7 % i år.

Pensjon viktig i offentlig sektor
22. 02. 2018

Pensjon trekkes frem som den viktigste saken på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i offentlig sektor. Det fremkommer av en rundspørring Kommunal Rapport har gjort til KS, Unio og Fagforbundet.

KS ønsker en pensjonsordning tilpasset arbeidslinjen og med de samme prinsippene i folketrygden. Formålet er å få en pensjonsordning som gir kommunene større forutsigbarhet og lavere kostnader. KS holder det imidlertid åpent om pensjon blir en del av årets tariffoppgjør. Unios hovedprioriteringer er å få en tjenestepensjon som gjør det enklere for unge å kompensere levealdersjusteringen, men samtidig ivareta de som ikke klarer å stå i jobb til pensjonsalder. Også Fagforbundet er opptatt en en god tidligpensjonsordning, og ønsker en felles pensjonsordning for offentlig sektor innenfor rammene av en påslagsmodell, det vil si at en viss andel av det arbeidstakeren tjener vil bli spart inn i en pensjonsordning.