• Hjem

Lønnsoppgjøret 2018

Fafo publiserer de viktigste nyhetene fra årets lønnsoppgjør på denne siden. Arbeidet med nettsiden finansieres over en forskningsavtale med Arbeids- og sosialdepartementet om det kollektive arbeidslivet.

Lønnsoppgjøret i finanssektoren går til mekling
26. 04. 2018

Partene i finanssektoren ble ikke enige om en ny sentralavtale, og oppgjøret går nå til mekling. Finansforbundet, som representerer arbeidstakerne, begrunnet bruddet  med at den økonomiske rammen var for lav. Finansforbundet pekter på en god del av dere medlemmer kun får det generelle tillegget, ikke individuelle tillegg i bedriftsvise lønnsjusteringer. Disse vil tape kjøpekraft gitt arbeidsgivers tilbud på 0,55 % pr 1. mai. Finans Norge viser til at tilbudet er  i tråd med rammen på frontfaget. Det er også brudd i forhandlingene mellom Finans Norge og LO-forbundene i finanssektoren. Dato for mekling er ennå ikke fastsatt.

Det er sjelden at lønnsoppgjøret i finanssektoren går til mekling. Partene var i mekling i mellomoppgjøret i 2011 og i 2006 resulterte forhandlingene i streik og lønnsnemnd.

Forhandlingsstart for journalistene
25. 04. 2018

Lønnsoppgjøret for journalister i aviser startet tirsdag 24. april. Forhandlingene føres mellom Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) i NHO. NJ er en frittstående organisasjon og omfattes derfor ikke av hovedoppgjøret i privat sektor mellom LO, YS og NHO. NJ krever et generelt tillegg på 11 000 kroner, lavlønnstillegg til de som lønnes under 85 prosent av gjennomsnittet og vil også ha en ny bestemmelse for vern av fritiden. Partene har satt en frist fram til 26. april for å bli enige. Hvis ikke man blir enige, vil oppgjøret gå til mekling.

Tariffoppgjøret i finanssektoren er igang
18. 04. 2018

Onsdag 18. april startet forhandlingene mellom Finans Norge og YS-forbundet Finansforbundet og LO finans. Foruten lønnsøkning, var det krav knyttet til likelønn, kompetanseutvikling og sikring av midlertidige ansettelser som ble overlevert arbeidsgiverne i dag. LO finans krever også en endring i avtalens omfangsbestemmelser, som skal sikre at LO-forbundene får like vilkår for opprettelse av nye tariffavtaler innenfor finans-området som det Finansforbundet har.

Oppfordrer medlemmene til å stemme nei
18. 04. 2018

Rørleggernes fagforening i Fellesforbundet oppfordrer ifølge Fri fagbevegelse medlemmene til å stemme nei til resultatet fra årets tariffoppgjør. Dette til tross for at LO anbefaler medlemmene å stemme ja. 

Bakgrunnen for oppfordringen er at meklingsløsningen ikke inneholdt forbedringer av den obligatoriske tjenestepensjonen (OTP). De mener også at den økonomiske rammen for oppgjøret er for dårlig. I tillegg er de misfornøyde med at forbedringene i AFP-ordningen ikke vil konkretiseres før etter oppgjøret er ferdig. Uravstemningen skal avholdes 26. april. 

Arbeidstid i barnehager bringes inn i kommuneoppgjøret
18. 04. 2018

Onsdag 18. april ble det overlevert nye krav i lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Ett av kravene gjelder arbeidstidsordningen for barnehagelærere og pedagogiske ledere i barnehagen. Bakgrunnen er uenighet om arbeidstidsavtalen mellom KS og Utdanningsforbundet om hvor mye tid som skal settes av til planlegging. 

Forhandlingen om ny avtale for barnehager, skole og familiebarnehager i kommunene (med unntak for Oslo) pågikk på slutten av 2017 mellom KS og åtte fagforforbund. Partene kom ikke til enighet om en ny avtale. Bakgrunnen var at KS ønsket en videreføring av eksisterende avtale, mens Utdanningsforbundet og de øvrige forbundene ønsket endringer knyttet til planleggingstid og tid til for- og etterarbeid. 

I tråd med reglene i hovedavtalen ble tvisten brakt inn til en nemnd for avgjørelse. Nemndas kom til at det ikke var behov for å endre avtalen slik som Utdanningsforbundet ønsket. Utdanningsforbundet har avvist nemndas kjennelse om ny avtale, og har valgt å bringe krav om endring av avtalen inn i hovedoppgjøret. Dermed kompliseres forhandlingen på KS-området.  I følge Dagsavisen kan i overkant av 12 000 ansatte i kommunale barnehager og skolefritidsordninger, med unntak for i Oslo som har egen tariffavtale. 

Utdanningsforbundet krever både at plleggingstiden økes fra fire til fem timer per uke, og at den sikres bedre enn i dag.

Rammen ble 2,8 prosent
18. 04. 2018

Den økonomiske rammen for årets oppgjør i privat sektor settes til 2,8 prosent. Dette viser beregninger utført av NHO, i samråd med LO,  skriver Aftenposten. I tråd med den norsk modellen for lønnsdannelse, frontfagsmodellen, skal den økonomiske rammen fra dette oppgjøret legges til grunn i forhandlingene på andre områder. Det innebærer at oppgjøret i stat og kommune ikke skal bli dyrere for arbeidsgiverne enn det som ble resultatet i privat sektor. 

Enighet i første runde i Spekter - men mye gjenstår
12. 04. 2018

Spekter og arbeidstakerorganisasjone ble 10. april enige i de såkalte A-dels-forhandlingene, som innleder lønnsoppgjøret for Spekters medlemsbedrifter. Spekter ble enige med LO og YS om et generelt tillegg og et lavlønnstillegg. Det ble også enighet om tariffavtalen for bussjåfører - her kom partene fram til ny avtale gjennom mekling.

Spekter er arbeidsgiverorganisasjon for en rekke virksomheter, flertallet med offentlig tilkytning. Medlemmene omfatter blant annet helseforetakene, NSB, Nettbuss, Posten Norge, NRK, teatre og opera, Avinor med flere.

De såkalte A-dels-forhandlingene i Spekters tariffområde kan sammenlignes med de sentrale sentrale forhandlingene i privat sektor, og de økonomiske resultatene ble også de samme. I forhandlingene med LO og YS ble det enighet om generelt tillegg på kr 1950 pr år, mens lavlønnstillegget ble på  4875 kroner per år, noe som tilsvarer resulatet i privat sektor på 1 kr/2,50 kr. Partene ble også enige om de samme endringene i AFP-ordningen som det  LO/YS - NHO ble enig om.

Selv om man har nådd enighet i de innledende forhandlingene, gjenstår mange forhandlingsrunder i Spekter. Det skal forhandles i den enkelte virksomhet, og et særpreg ved Spekterområdet er at avtalene ikke lukkes før dette er gjort. Det betyr at det først er når de avsluttende forhandlingene er sluttført, at vi vet om det blir konflikt eller ikke i Spekters medlemsvirksomheter. Unntaket er avtalen for bussåfører (bussbransjeavtalen) der det foreligger anbefalt resultet. Denne var til mekling og resultater skal ut på uravstemning.

Forhandlingene om lønn er ennå ikke startet i helseforetakene. I helseforetakene fastsettes de sentrale lønnstilleggene gjennom de såkalte A2-forhandingene. Her forhandles det på sentralt nivå mellom Spekter Helse og forbundene i LO, forbundene i YS, Norsk Sykepleierforbund, Legeforeningen med flere. Disse forhandlingene vil vanligvis gjennomføres etter at man kjenner resultatet for kommunal sektor. 

Lønnforhandlingene i gang i kommunal sektor
12. 04. 2018

Lønnsforhandlingene i kommunal sektor startet 11. april. Forhandlingene skjer i to tariffområdet, KS-området og Oslo kommune som er eget tariffområde. På arbeidstakersiden forhandler fire hovedsammenslutninger med utgangspunkt i LO, Unio, YS og Akademikerne. Partene har tiden fram til 30. april for å komme fram til enighet. Hvis oppgjøret går til mekling, er antatt meklingsfrist 23. mai.

Lønnsoppgjørene i kommunal sektor omfatter i underkant av 500 000 arbeidstakere, hvorav drøye 430 000 i KS-området og 50 000 i Oslo kommune. Oslo kommune har egen tariffavtale og forhandler denne selv, mens KS er forhandlingspart for øvrige kommuner og fylkeskommuner. I kommunal sektor vil forhandlingene i all hovedsak dreie seg om lønn, siden partene allerede er enige i spørsmålene om tjenestepensjon og AFP. Dette betyr at partene må bli enige om fordelingen av sentrale og lokale tillegg samt bli enige om oppgjørets profil. Fagforbundets leder, Mette Nord, har tatt til orde for et rent kronetillegg for å sikre et godt resulat for lavtlønte, mens Unio krever at grupper med høyere utdanning skal priorieres og ønsker et prosenttillegg. Unio krever også en ramme på minst 3 prosent, det vil si høyere enn resultatet fra privat sektor som er anslått til 2,8 prosent, Et spørsmål som kommer på dagsordenen er lærernes lønn. Lønnsstatistikken fra TBU viser at undervisningspersonalet har hatt  lavere lønnsutvikling enn andre grupper  KS bestrider imidlertid at lærerne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre grupper  (Lærerne har ikke sakket akterut). Vanligvis går hovedoppgjør i kommunal sektor til mekling. I 2016 fikk vi imidlertid en forhandlingsløsning. Kommunal sektor har høyere lønnsoverheng enn andre tariffområder, noe som betyr at det er mindre "friske penger" å fordele. Partene i kommunal sektor har imidlertid flere ganger valgt å forskuttere lønnsttillegg i betydningen at man også blir enige om tillegg som skal gis påfølgende år.

Enighet i privat sektor
10. 04. 2018

Søndag 8. april kom LO og NHO til en meklingsløsning i lønnsoppgjøret for privat sektor. Meklingsskissa inneholder endringer knyttet til både økonomi, AFP og i industrioverenskomstens reguleringer av reise, kost og losji. Resultatet vil nå bli sendt ut til medlemmene for uravstemning. YS og NHO er enige om samme resulat.

I den fremlagte  meklingsskissa ble det gitt et generelt lønnstillegg på 1 krone per time til alle arbeidstakere, i tillegg til de 30 ørene som var satt av til forbundsvise tilpasningsforhandlinger. På en rekke overenskomster er det i tillegg gitt kr 2, 50 per time i lavlønnstillegg. Lavlønnstillegget ble gitt til overenskomsten som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det skal som vanlig  gjennomføres lokale forhandlinger med utgangspunkt i virksomhetenes økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne ("de fire kriteriene") på overenskomster med lokal forhandlingsrett. NHO har i forståelse med LO anslått at oppgjøret har økonomisk ramme  på 2,8 prosent, det vil si at man forventer at resultatet vil gi en lønnsvekst på 2,8 prosent for  2018. LO vant derimot ikke fram med kravet om tjenestepensjon fra første krone. 

Et av lønnsoppgjørets vanskeligste tema gjaldt endringer i den avtalfestede pensjonen - AFP. Partene klarte ikke å komme til en endelig løsning, men ble enige om å sende en henvendelse til regjeringen om å gjennomføre en felles utredning. Denne skal være ferdig i desember 2018, og skal kunne bringes inn i mellomoppgjøret neste år. Regjeringen bekreftet  at de ville bistå LO og NHO i en utredning om ulike alternativer til dagens AFP-ordning. Partene ble også enige om å innføre en ny sliterordning for de som går av ved 62, 63 eller 64 år og som ikke har annen arbeidsinntekt ved siden av. Ordningen skal finansieres av midler fra sluttvederlagsordningen, som er en avtalefestet ordning mellom LO og NHO, og som nå omdannes. Slitertillegget er ment å tilgode se arbeidstakere som av helsemessige årsaker ikke har mulighet til å stå lengre i jobb. LO og NHO er i tillegg blitt enige om visse endringer i vedtektene til AFP-ordningen som skal bidra til at færre eldre arbeidtakere faller ut av ordningen på fordi bedriften legges ned eller på grunn av sykdom. Det vil si at man allerede nå har tettet enkelte av "hullene" i ordningen.

Den siste større endringene gjaldt industrioverenskomstens VO-del og regularing av arbeid som skjer utenfor bedriften. Formålet med endringen er å søke å motvirke at virksomheter etablerer postkasse-avdelinger på de ulike anleggene for å unngå å betale tillegg for arbeid utenfor bedrift, samt reise, kost og losji. Partene har for det første blitt enige om mer detaljerte krav til hva som skal regnes som en bedrift. De har dernest prøv å forhindre at arbeidstakere får endret arbeidssted fra det ene anlegget til det andre for å unngå betalingsbestemmelsene i overenskomsten. Overenskomsten innfører også et skille mellom arbeidstakere med fast arbeidsstad og arbeidstakere ansatt på reisebetingelser. For den førstnevnte gruppen skal en arbeidstaker som får endret arbeidssted ha rett til fulle rettigheter knyttet til bestemmelsen om arbeid utenfor bedrift i inntil seks måneder, med mindre annet avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. For ansatte på reisebetingelser skal det avtales en reiseadresse, og denne skal som hovedregel være nær  hjemsted. Det innebærer at en utenlandsk arbeidstaker som hovedregel skal ha dekket reisekostnader fra sitt hjemsted. Det gjenstår å se hvorvidt disse endringene vil løse den langvarige konflikten mellom partene om hvilke betingelser som skal gjelde for utenlandske arbeidstakere som arbeider innenfor overenskomstens område. 

Resultatet skal ut på uravstemning. Fristen for avstemningen er satt til 27. april 2018.

Forhandlingsstart i staten
05. 04. 2018

Forhandlingene mellom arbeidstakerorganisasjonene LO, YS, Unio, Akadmikerne og Staten startet i dag. Størrelsen på lønnstillegget og hvorvidt dette skal fordeles sentralt eller i lokale forhandlinger, er ventet å bli de sentrale diskusjonene i årets oppgjør.

Alle forhandlingssammenslutningen på arbeidstakersiden forventer at årets lønnsoppgjør skal resultere i økt kjøpekraft for medlemmene. Forhandlingene gjennomføres i to parallelle oppgjør hvor LO-stat, YS-stat og Unio i det ene og Akademikerne i det andre. 

Unio viser til at tall fra TBU viser at ansatte i staten har hatt en dårligere lønnsutvikling enn privat sektor i 2017, og ønsker at årets oppgjør skal bidra til a redusere gapet mellom grupper med høyere utdanning i privat og statlig sektor.

I tillegg vil forhandlingene dreie seg om hvor lønnstillegget skal fordeles. Her er det uenighet mellom Akademikerne på den ene side og de handre forhandlingssammenslutningene. Denne uenigheten førte til at en i oppgjøret for to år siden ble enige om å dele det statlige tariffområdet i to ulike avtaler - en for Akademikerne og en for de øvrige. Staten er i likhet med Akademikerne tilhenger av lokale forhandlinger, mens LO-stat, YS-stat og Unio ønsker at mest mulig skal fordeles sentralt. 

Til DN uttaler LO-stats leder Egil André Aas at stadig mer lokal fordeling svekker arbeidstakernes innflytelse. Det er ingen streikerett på de lokale forhandlingene, i motsetning til de sentrale. Aas mener også at  mange ansattegrupper ikke tilgodeses i de lokale forhandlingene, og sitter kun igjen med tillegg som avtales sentralt. Akadmikernes forhandlingsleder Anders Kvam mener derimot at lokal fordeling er viktig for at staten skal kunne regruttere den kompetansen de trenger.

Brudd i forhandlingene
22. 03. 2018

Det er brudd i forhandlingene mellom NHO og LO/YS. Det melder NHO på sine hjemmesider.

Dermed går oppgjøret fra forhandlinger og over i meklinger. Meklingen starter rett over påske. Det er i hovedsak fire spørsmål som partene er uenige om. Det første er økonomien. 30 øre er allerede satt av under forhandlingene, men i LOs krav på økonomien var sikring av kjøpekraft, likelønn og bekjemping av lavlønn fremhevet som viktige punkter. Andre uenigheter gjelder AFP og tjenestepensjon, samt spørsmålet om regulering av reise, kost og losji for utsente arbeidstakere på industrioverenskomstens område. 

Leder av YS-Privat Vegard Einan sier at AFP og tjenestepensjon har vært de vanskeligste temaene i forhandlingene.

Meklingsfristen er 7. april med midnatt, og en eventuell streik vil starte 8. april. Samtidig med bruddet varslet LO og YS plassoppsigelse for de medlemmene i privat sektor som er omfattet av oppgjøret med NHO. Hvem som vil bli tatt i en eventuell streik, vil normalt ikke være klart før fire dager før meklingsfristens utløp.

30 øre per time til forbundsvise tilpasninger
13. 03. 2018

LO og NHO ble 13. mars enige om å avsette en pott til fordeling i de forbundsvise tilpasningsforhandlingene

VG melder 13. mars 2018 at LO og NHO er blitt enige om å avsette en pott på 30 øre per time til bruk i de forbundvise tilpasningsforhandlingene. I følge VG krevde LO 50 øre, men fikk ikke gjennomslag for dette. Årsaken til at man regner beløpene per time, er at de fleste tariffavtalene i industri og bygg opererer med timelønn. De forbundsvise tilpasningsforhandlingene gjennomføres  i perioden 14. til 20.mars og gir partene på den enkelte tariffavtale (overenskomst) mulighet til å foreta justeringer av lønnssatsene og rette opp skjevheter med videre innen den avtalte rammen. Det  forutsettes at partene kommer til enighet, hvis ikke fordeler beløpet flatt ut i form av et generelt lønnstillegg. Lønn vil komme på dagsordenen på nytt i forhandlingens sluttfase - meklingen i april - da LO og NHO blant annet skal få lavlønntilleggene på plass.

 

Årets lønnsoppgjør i gang
12. 03. 2018

Lønnsoppgjøret 2018 ble innledet 12. mars ved at LO og NHO utveklset krav.

Mandag 12. mars ble årets lønnsoppgjør innledet ved at LO og NHO utvekslet krav. Møtet fant som vanlig sted i NHOs lokaler, og pressen fikk bilde av det sedvanlige håndtrykket mellom delegasjonslederne, denne gang NHOs administerende direktør Kristin Skogen Lund og LOs leder Hans-Christian Gabrielsen. Forhandlingene mellom LO og NHO starter 13. mars, mens de forbundsvise tilpasningsforhandlingene skal gjennomføres 14. til 20. mars. Partene planlegger å bryte forhandlingene 22. mars, slik at meklingen finner sted 3. til 7. april. Brudd og mekling er vanlig prosedyre i denne typen forhandlinger, og det forventede bruddet innebærer ikke noen dramatikk. Samtidig med LO og NHO startet også forhandlingene mellom YS og NHO. Disse vil løpe parallelt, med samme dato for brudd og mekling. Det er ennå ikke klart om partene på sentralt nivå blir enige om et generelt tillegg allerede nå. Ved det forrige samordnede lønnsoppgjøret (2008) ble det gitt et tillegg på 50 øre per time som partene på den enkelte overenskomt (tariffavtale) kunne disponere. Hvis de ikke ble enige, ble tillegget gitt som et generelt tillegg.

Varsler nulloppgjør
11. 03. 2018

Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen varsler nulloppgjør dagen før forhandlingene starter, skriver VG Nett

Lier-Hansen tror maksimalt det kan være snakk om å gi tiører i generelle tillegg i de sentrale forhandlingene, og at resten av lønnsveksten må tas ut i lokale forhandlinger. Han peker på at selv et nulloppgjør vil gi en reallønnsvekst i 2018 både fordi tilleggene som ble gitt i fjor vil ha virkning også i år, samt at det vil bli gitt tillegg lokalt på den enkelte virksomhet. NHOs representantskap har krevd at konkurranseevnen til norsk industri styrkes. Handelspartnerne ligger an til en lønnsvekst på 2,7 prosent, og Lier-Hansen mener derfor at frontfaget må ligge under dette. 

Fellesforbundets leder Jørn Eggum mener på sin side at Lier-Hansen bør bruke mer energi på hvordan han skal løse spørsmålet om dekning av kostnader til reise, kost og losji. Hvis ikke blir det storstreik, mener han. 

Samordnet, men en oppgjørsform vi ikke har sett tidligere
08. 03. 2018

LO og NHO har gjennomført møter om gjennomføringen av lønnsoppgjøret under ledelse av riksmekleren. Konklusjonen er at lønnsoppgjøret gjennomføres som et samordnet oppgjør. Som tidligere planlagt kan det gjennomføres forbundsvise tilpasningsforhandlinger om den enkelte overenskomst (tariffavtale). Hvis LO og NHO kan også bli enige om å sette av et beløp til fordeling på den enkelte overenskomst, forhandles det også om dette. Hvis partene ikke blir enige i disse forhandlingene, videreføres eksisterende avtalebestemmelser og lønnstilleggene gis som et generelt tillegg. Uenighet tas dermed ikke med videre i lønnsoppgjøret.

Når det gjelder Industrioverenskomstens (IO) bestemmelser om RLK, kan disse trekkes inn i de avsluttende forhandlingene mellom LO og NHO, og vil også bli tema i en eventuell mekling. Opplegget for forhandlingene sikrer at partene på IO tiltrer såkalt engere utvalg, det vil si at de er sikret deltakelse i de avsluttende forhandlingene/meklingen da kun delegasjonenes mest sentrale aktører møter. Uenighet om disse RKL vil imidlertid kun føre til arbeidskonflikt innen Industrioverenskomsten område. Dette sikres ved at partene melder særskilt plassoppsigelse for dette området, og at det gjennomføres to uravstemninger for Fellesforbundets medlemmer på IO. Det vises også til at det er mulig å gjennomføre sympatiaksjoner for å støtte en eventuell konflikt på IO-området. Slike følger Hovedavtalens bestemmelser (HA § 3-6).

Årets opplegg for gjennomføringen av forhandlingene  mellom LO og NHO er en nyvinning i betydningen at vi tidligere ikke har sett en lignende oppgjørsform.