• Hjem

Lønnsoppgjøret 2018

Fafo publiserer de viktigste nyhetene fra årets lønnsoppgjør på denne siden. Arbeidet med nettsiden finansieres over en forskningsavtale med Arbeids- og sosialdepartementet om det kollektive arbeidslivet.

Enighet i det statlige tariffoppgjøret
24. 05. 2018

Partene i staten ble torsdag 24. mai enige om nye tariffavtale for det statlige tariffområdet. Resultatet kom etter 16 timers mekling på overtid. Oppgjøret i staten har en ramme på 2,8 prosent, som er det samme som for frontfaget, og det statlige tariffområdet videreføres med to ulike tariffavtaler.

 

Etter16 timers mekling på overtid kom LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne og Kommunal- og moderniseringsdepartementet til enighet om et anbefalt forslag til nye tariffavtaler for ansatte i staten. Tariffavtalestrukturen fra 2016-oppgjøret videreføres, det vil si at det fortsatt er to ulike tariffavtaler i det statlige tariffoppgjøret. Akademikerene viderfører sin tariffavtale for medlemmer i forbund i Akademikerne, NITO med flere, mens avtalen der LO Stat, YS Stat og Unio er part, gjelder øvrige ansatte i staten.

LO Stat, YS Stat og Unio er blitt enige med arbeidsgiver om et generelt tillegg. Arbeidstakere til og med lønnstrinn 47 (årslønn på  416 500 kroner per 2017) får 5100 kroner, mens øvrige lønnstakere får et tillegg på 1,25 prosent per 1. mai 2018. I tillegg skal det forhandles lokalt om en pott på 1,9 prosent av lønnsmassen. De lokale tilleggene gis per 1. juli og vil utgjøre en lønnsvekst på 0,95 prosent for 2018, det vil si halvparten av de lønnstilleggene som gis i 2018. Partene på denne avtalen har ikke gjort vesentlige endringer i lønnssystemet i staten i forbindelse med lønnsoppgjøret, men er enige om å viderføre arbeidet med et forenklet og modernisert lønnssystem i staten. Uorganiserte arbeidstakere følger denne tariffavtalen.

Akademikerne fikk i 2016 gjennomslag for en tariffavtale som skiller seg fra den de tre øvrige forhandlingssammenslutningene har. Denne ble videreført i 2018, det vil si at Akademikerne fortsatt har en hovedtariffavtale som skiller seg fra den de øvrige organisasjonene har. Den økonomiske rammen for oppgjøret mellom Akademikerne og staten er den samme som det de øvrige arbeidstakerorganisasjonene oppnådde (2,8 prosent), men i denne avtalene gis all lønn lokalt. De lokale tilleggene på denne avtalen gis per 1. mai, og vil gi en lønnsvekst fra 2017 til 2018 som tilsvarer det som de øvrige organisasjonene oppnådde (ca. 1,9 prosent i "friske midler" på årsbasis). I denne tariffavtalen er lønnsregulativet erstattet med en lønnsstige og stor vekt på direkteinnplassering. Arbeidstakere som er plassert på lønnsstigen vil få et årlig opprykk i inntil 10 år.

LO Stat, YS Stat og Unio klarte å samordne sine krav i meklingen, og fikk dermed gjennomslag for sentrale lønnstilleg og en videreføring av en felles tariffavtale for de tre hovedsammenslutningene. LO Stat sin leder er fornøyd med dette samholdet, men sier samtidig at den lokale potten ble større enn større enn ønsket.  Akademikerne viser på sin side til at de fikk gjennomslag for viktige deler av sine krav, blant annet et forenklet lønnssystem. 

 Også arbeidsgiver ved kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland er fornøyd med resultatet og at man kom fram til enighet. Ministeren understreker spesielt moderniseringen av lønnssystemet og vektleggingen av lokale lønnstillegg.

Lønnsoppgjøret i staten skal til uravstemning blant medlemmene i LO Stat, YS Stat og Unio, mens Akademikerne har akseptert skissen til ny avtale.  

 

 

 

Streiken i NRK avsluttes
23. 05. 2018

NRK/Spekter og Norsk journalistlag har i dag kommet til enighet om en ny tariffavtale. Dermed avblåses streiken  som har pågått i åtte dager, fra midnatt.

Ifølge NJ har journalistene fått gjennomslag for sine hovedkrav. Dette gjelder både drøfting av kompetanseplaner og tiltak, likebehandling med hensyn til lønn for faste ansatte og tilkallingsvikarer og økt lønn. Alle ansatte skal gis et flatt tillegg på minst kr 18 100, og ingen skal få en lønnsøkning som er mindre enn 2,8 prosent. Dette gjør ifølge NJ at lønnsgapet til andre mediehus reduseres. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier at oppgjøret ligger innenfor en ramme på 2,8 %. 

Meklingen igang i statlig sektor
22. 05. 2018

Tirsdag 22. mai møtte partene i statsoppgjøret til mekling. Fristen for å komme fram til enighet er ved midnatt 23.mai, det vil si at det kan bli streik i staten fra torsdag 24. mai.

Meklingen i statsoppgjøret omfatter alle de fire hovedsammenslutningene, LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne og arbeidsgiver som er staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Partene skal både bli enige om en ramme for lønnsoppgjøret og om hvordan framtidens tariffavtaler og lønnssystemer i staten skal se ut. Mens Akademikerne ønsker at all lønn skal fastsettes lokalt, krever de tre andre arbeidstakerorganisasjenene at det fortsatt skal være en sentral lønnsdannelse i staten i form av sentrale lønnstillegg. Det er også uenighet om staten fortsatt skal ha et system med lønnstabell og lønnstiger, eller om disse elementene i lønnsystemet skal fjernes. Akademikerne og KMD ønsker å fjerne dagens lønnstabell med lønnstrinn, og er blitt enige om dette i de innledende forhandlingsrundene. En slik løsning ønsker ikke de tre andre hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden. Fra og med 2016 ble hovedtariffavtalen i staten splittet i to. For arbeidstakerne betyr dette at medlemmer av forbund i Akademikerne har en noe annerledes lønnsfastsettelse enn øvrige statsansatte. Resultatet av lønnsoppgjøret 2018 kan bli at de to tariffavtalene beveger seg ytterligere i hver sin retning, med de utfordringene dette innebærer for arbeidsgiver.

En eventuell streik i staten vil i første omfang ramme ganske moderat, siden det første uttaket kun omfatter drøye 6000 medlemmer. En streik kan imidlertid trappes opp ganske raskt. Den forrige streiken i statlig sektor fant sted i 2012, og omfattet alle fire hovedsammenslutningene.

Over 6000 statsansatte kan gå i streik
18. 05. 2018

Arbeidstakerorganisasjonene har varslet at de vil ta ut over 6 000 ansatte i streik dersom det ikke oppnås en enighet i meklingen med staten. Meklingsfristen er mindnatt 23. mai, og en eventuell streik vil starte ved arbeidstidens begynnelse torsdag 24. mai. 

Meklingsinnspurten i hovedtarriffoppgjøret i staten starter tirsdag neste uke, og partene har to dager på seg til å finne frem til en løsning. Lykkes de ikke med dette, har LO stat, Unio, YS og Akademikerne varslet at de vil ta ut til sammen 6 200 medlemmer i streik. Organisasjonene har også en plan for videre opptrapping. LO stat tar ut 4 000 av disse, mens Unio vil ta ut 1 100 ansatte i streik. NAV- og skattekontor i Oslo og Trondheim vil bli rammet, i tillegg til Oslo,Trondheim og Bjørgvin fengsel, ansatte i departementer og direktorater, politiet og universitet og høgskoler med mer. En streik kan få konsekvenser for muligheten til å avlegge eksamener ved de utdanningsinstitusjonene som rammes. 

Streik i NRK
15. 05. 2018

Det ble i dag klart at NRK/Spekter og Norges journalistlag ikke klarte å komme til enighet i meklingen. Dermed tas 1700 NRK-ansatte ut i strek fra kl 13.

Meklingen hadde vart i tolv timer på overtid, da det ble klart at det ikke var grunnlag for en løsning. Det er særlig økonomien som synes å ha vært vanskelig. NRK har gitt et tilbud som de mener er i tråd med rammen fra frontdaget, mens journalistenes krav var betydelig over dette. Argumentet fra NJ synes å være at journalistene i NRK henger etter lønnsutviklingen i de andre mediehusene, og at det er behov for å overstige frontfagets ramme for å minske gapet. 

I tillegg til lønnsøkningene har spørsmål knyttet til kompetanseutvikling, samt lønnsmessig likebehandling av tilkallingsvikarer og fast ansatte vært gjenstand for forhandlinger i dette oppgjøret, skriver VG.

Streiken omfatter ikke ansatte i andre forbund. LO-Stat kom til enighet med Spekter/NRK etter 11 timer på overtid. Ifølge LO Stats forhandlingsleder Lise Olsen fikk de gjennomslag for sine hovedkrav. Disse var imidlertid ikke de samme som journalistene hadde, men omfattet blant annet ulempetillegg og lønnsøkning.  

Enighet mellom Spekter og sykepleierne
03. 05. 2018

Spekter Helse og Norsk sykepleierforbund kom 2. mai til enighet i lønnsoppgjøret for helseforetakene. Den økonomiske rammen for oppgjøret er ifølge Spekter i tråd med de inntektspolitiske forutsetningene, noe som tilsier at de har forholdt seg til den økonomiske rammen i oppgjøret mellom NHO og LO.

Enigheten innebærer et generelt tillegg på 3,5 prosent til sykepleierne, og ytterligere 1 prosent til sykepleiere med lang ansiennitet  og 1,5 prosent til ledere. Tilleggene gis først med virkning fra 1. juli, noe som innebærer at de ikke belaster årets økonomiske ramme like mye som om de var gitt fra 1. mai. Dermed kommer partene til å dra med seg et overheng inn i neste års lønnsoppgjør som sannsynligvis vil være større enn normalt. I tillegg har partene ved dette oppgjøret allerede brukt noen midler for neste år ved at sykepleiere med minst ti års ansiennitet skal være garantert en lønn på kr 500 000 per 1. juli 2019. I likhet med KS-området er det ikke satt av midler til lokale forhandlinger i år. 

Også Akademikerne brøt forhandlingene i staten
01. 05. 2018

Akademikernes forhandlingssammenslutning i staten brøt natt til 1. mai forhandlingene. Dernmed går også dette oppgjøret til mekling. Tidligere har LO Stat, YS Stat og Unio brutt forhandlingene i staten. Akademikerne og arbeidsgiver ved Kommunal- og moderniseringsdepartemenet er allerede enige om endringer i lønnssystemet i staten, men er ikke kommet til enighet om den økonomiske rammen. Akademikerne representerer her også NITO og Den Farmaceutiske Forening i forhandlingene i staten.

Enighet i lønnsoppgjøret i kommunal sektor
01. 05. 2018

Partene i lønnsoppgjøret i kommunal sektor kom natt til 1. mai fram til enighet om nye tariffavtaler. Både KS-området og Oslo kommune har dermed fått en forhandlingsløsning. Unntaket er Akademikerne i Oslo kommune som brøt forhandlingene.

Avtalene i KS-området og Oslo kommune har begge en ramme på 2,8 prosent, som er rammen for oppgjøret i privat sektor. I KS-området er det gitt generelle tillegg fra 5000 kroner til 12600 kroner avhengig av  type stilling og ansiennitet. Det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger i 2018. I KS-området ble det også innført en ny bestemmelse om lørdags- og søndagstillegg. Tillegget for helgejobbing økes gradvis etter hvor mange timer som jobbes på lørdag og søndag. Dette tillegget vil gjelde fra 1.1 2019, og disse tilleggene vil dermed tas av rammen for oppgjøret i 2019. 

Partene ble også enige om ny særavtale for arbeidstid i barnehager. Her hadde man ikke kommet fram til enighet gjennom ordinær behandling av særavtaler, og avtalen var derfor trukket inn i hovedoppgjøret.

I Oslo kommune kom LO (KAH), Unio og YS til enighet med arbeidsgiver om nye tariffavtale (såkalt dokument 25). I Oslo kommune gis det minimum et tillegg på 1,75 % (minimum 7700 kroner) fra 1. mai 2018. Det settes av midler til lokale lønnsforhandlinger (0,4% av lønnsmassen, med virkning fra 1.8 2018). Også i Oslo kommune ble lønnstilleggene for å jobbe mye på helg økt.

I kommunal sektor er tjenestepensjon del av avtaleverket, og partene i såvel KS-området som Oslo kommune er enige om at pensjon kan trekkes inn i lønnsoppgjøret i 2019. Dette vil kun være aktuelt hvis avtalen om offentlig tjenestepensjon, som nå er til uravstemning, godtas.

Akademikernes forhandlingssammenslutning brøt forhandlingene i Oslo kommune, og dette oppgjøret går dermed til mekling. Årsaken var at man ikke fikk gjennomslag for en ren lokal lønnsdannelse for Akademikenes medllemmer i Oslo kommune

Lønnsoppgjøret i kommunal sektor sendes nå til uravsteming. Også i 2016 kom partne i kommunal sektor fram til en forhandlingsløsning uten å måtte ty til hjelp av riksmekleren. Dette betyr at lønnsoppgjørene i kommunal sektor har forløpt fredelig de siste årene, sammenlignet med årene før. Kommuneoppgjørene ga større konflikter i 2008, 2010, 2012 og 2014.

Brudd i forhandlingene i staten
29. 04. 2018

Natt til 29. april 2018 kom det til brudd i lønnsforhandlingene i statlig sektor. LO Stat, YS Stat og Unio brøt forhandlingene, og oppgjøret går dermed til mekling. Den fjerde forhandlingssammenslutningen, Akademikerne, fortsetter forhandlingene.

I følge arbeidsgiver, staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet var årsaken til bruddet at man ikke kom til enighet om fordelingen av den disponible rammen. Det ser dermed ut til at partene er enige om den økonomiske rammen, og at uenigheten dreier seg om hvor mye av rammen som skal disponeres til generelle tillegg  og hvor mye som skal fordeles i den enkelte virksomhet. I et intervju med Fri Fagbevegelse sier LO Stats forhandlingsleder at arbeidsgiver ikke imøtekom kravet om et generelt tillegg som sikrer medlemmene reallønnsvekst. Partene er enige om en meklingsfrist ved midnatt 23. mai, det vil si at en eventuell arbeidskonflikt kan starte 24. mai. Bruddet tyder også på at de tre hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio nå står sammen, selv om det ikke har vært noen formell samordning av krav mellom de tre. Staten og Akademikerne fortsetter forhandlingene med frist til midnatt 30. april.

Ny offentlig tjenestepensjon - uravstemning uten konfliktfare
28. 04. 2018

Uravstemningen om ny offentlig tjenestepensjon er i gang. Avstemningen startet 24. april og skal avsluttes 15. mai. Resultatet avgjør om arbeids- og sosialministeren skal legge forslaget til ny tjenestepensjon fram for Stortinget eller ikke.

Uravstemningen som foregår i arbeidstakerorganisasjoner i offentlig sektor har ingen direkte sammenheng med de pågående lønnsforhandlingene. LO, Unio, YS og Akademikerne ble 3. mars 2018 enige med arbeidsgiverorganisasjonene og Regjeringen om en ny tjenestepensjon i offentlig sektor, det vil si stat, kommune og helseforetakene. Enigheten omfatter også omlegging av AFP-ordningen slik at denne følger samme prinsipper som AFP i privat sektor. De fleste arbeidstakerorganisasjonene har valgt å sende forslaget ut til uravstemning. Unntaket er Norsk Sykepleierforbund som har valgt å behandle avtalen i sine represenative organer. Det samme gjelder Akademikerne. Et nei i uravstemningen vil ikke føre til en streik, men innebærer at forslaget ikke legges fram for Stortinget. Dermed vil dagens ordninger videreføres inntil videre. Forslaget er anbefalt av alle forhandlingspartene og er ventet å bli vedtatt selv om enkelte lokale organisasjonsledd har anbefalt sine medlemmer å stemmme nei.

Ingen forhandlingsløsning i NRK - oppgjøret går til mekling
28. 04. 2018

Partene i lønnsoppgjøret i NRK kom ikke fram til enighet gjennom forhandlinger. Oppgjøret går dermed til mekling.

Verken Norsk Journalistlag (NJ) eller LO-forbundene Norsk Tjenestelag (NTL) og Musikernes fellesorganisasjon (MFO) kom til enighet med arbeidsgiver NRK om ny overenskomst innen fristen som var satt til 20. april. Uenigheten dreier seg om lønn, men også om krav om  kompetanseutvikling. NJ, som representerer journalistene, peker på store lønnsforskjeller mellom NRK og andre mediebedrifter. Forhandlingsmodellen i Spekter innebærer at det forhandles på flere nivåer med konfliktrett. Forhandlingene i NRK er såkalte B-delsforhandlinger som kun omfatter den enkelte virksomhet. Derfor kan oppgjøret i NRK ende i konflikt, til tross for at den første delen av Spekter-oppgjøret ("A-forhandlingene") endte med enighet. Det er ikke uvanlig at partene i NRK trenger riksmeklerens hjelp, sist i hovedoppgjøret i 2016, og det har også vært streiker i NRK. I 2006 streiket både journalister og andre grupper ansatte, og uenigheter dreide seg da først og fremst om lønn.

Enighet i lønnsoppgjøret for journalister i aviser
28. 04. 2018

Norsk Journalistlag (NJ) og arbeidgiverorganisasjonen Mediebedriftenes Landsforening (MBL)i NHO er enige i årets lønnsoppgjør uten å måtte ty til hjelp fra riksmekleren. Det ble gitt et generelt tillegg på 6100 kroner. Det skal som vanlig gjennomføres lokale forhandlinger. Partene er også enige om en formulering om at både arbeidstaker og arbeidsgiver har ansvar for opprettholde skillet arbeidstid/fritid ved l bruk av sosiale medier. I perioden fram til neste hovedoppgjør fortsetter arbeidet med å slå sammen fire tariffavtaler for journalister til én, og partene skal også se på alternative reguleringer av tilleggene for ubekvem arbeidstid.

Fristen for å komme til enighet i offentlig sektor nærmer seg
27. 04. 2018

Partene i offentlig har frist til 30. april for å komme til enighet i lønnsoppgjørene i stat og kommune. Det er vanlig at hovedoppgjør i offenlig sektor går til mekling, men det vil heller ikke være noen stor overraskelse om noen av partene når fram til en forhandlingsløsning. Hvis det blir brudd i ett eller flere av tariffområdene, blir det mekling i mai, med antatt meklingsfrist 23. mai.

Mange av de krevende sakene i 2018-forhandlingene i statlig sektor springer ut av situasjonen med to ulike tariffavtaler som oppsto i lønnsoppgjøret i 2016. Akademikerne og staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet kom i forhandlngene fram til en avtale som innebar en betydelig desentralisering av lønnsfastsettelsen. De øvrige tre hovedorganisasjonene brøt forhandlingene, og oppgjøret for disse gikk til mekling. Her ble det enighet om å i hovedsak videreføre prinsippene i tariffavtalen, men med utredninger om nytt lønnssystem i perioden. Spørsmål som diskuteres i forhandlingene er blant annet krav fra arbeidsgiver om å fjerne prinsippet med lønnstabeller og lønnstrinn, og en mer desentralisert lønnsdannelse. I tillegg står bestemmelene om normalarbeidsdagen på dagsordenen. Her ønsker arbeidsgiver i følge Fri Fagbevegelse å endre bestemmelsene om at arbeidet fortrinnsvis skal legges mellom 07-17. Et spenningsmoment er om LO, YS og Unio vil stå sammen om en felles tariffavtale eller ikke.

I kommunal sektor står striden blant annet om såkalt profil, det vil si fordelingen av lønnstillegg på lavtlønte og høyere lønte. Her offentliggjøres  krav og tilbud fortløpende, og så langt ser vi at LO-forbundene ønsker et høyere tillegg til de lavest lønte enn det arbeidsgiver ønsker å gi. Unio har på sin side krevd tillegg for høyere utdannede innen en ramme på 2,25 prosent. Rammen for lønnsoppgjøret i KS-området er ganske begrenset på grunn av høyt overheng fra 2017. Dette kan være forklaringen på at arbeidsgiver - KS - ikke har krevd at det avsettes midler i rammen til lokale forhandlinger.

Det forhandles også i Oslo kommune, som er eget tariffområde. Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning er den samme som for resten av offentlig sektor, natt til 1. mai.

 

Stort ja-flertall i uravstemningen i privat sektor
27. 04. 2018

Lønnsoppgjøret mellom LO, YS og NHO er endelig godtatt.  Meklingsresultatet har vært ute til uravstemning, og partene meldte fredag 27. april at medlemmene sa ja.  

I LO stemte 77 prosent ja og 21 prosent nei til resultatet. Øvrige stemmer var blanke eller ble forkastet. Drøye halvparten av de stemmeberettigede deltok i uravstemningen. Fellesforbundet hadde en egen avstemning om de nye bestemmelsene om reise, kost og losji (RKL). Her stemte 87 prosent ja, og deltakelsen var på 67. Meklingsresultatet ble også godtatt av YS.  Styret i YS Privat vedtok meklingsresultatet etter en uravstemning. NHO har også sagt ja til resultatet.

Uravstemninger spiller en viktig rolle viktig rolle i norske lønnsoppgjør, og både fagforbund og arbeidsgivere stemmer ved hovedoppgjør. Forhandlingsutvalg og ledelsen kan heller ikke ta for gitt at et anbefalt forslag får oppslutning. Det er flere eksempler på streiker som skyldes nei i uravstemning, blant annet storstreiken i privat sektor i 2000, streiken i verkstedindustrien i 1996 og lærerstreiken i 2014.

 

Enighet i Virke-området
27. 04. 2018

Torsdag 26. april kom Hovedorganisasjonen Virke og deres arbeidsgivermotparter LO og YS fram til enighet om nye tariffavtaler med  en øknomisk ramme på 2,8 prosent. Oppgjøret omfatter om lag 40 tariffavtaler, der avtalene innen varehandel er de største, og ble forhandlet samordnet.

På flere av de største avtalene (grossist og varehandel) er det allerede gitt lønnstillegg gjennom ulike typer garantiordninger og tidligere avtalte tillegg. Her ble det ikke avtalt noe generelt tillegg i 2018. For øvrige overenskomstene er det avtalt tillegg i tråd med resultatet i frontfaget; et generelt tillegg på 1,30 kr og et lavtlønntillegg på 2,50 kr for områder som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Partene på Landsoverenskomsten (Virke og Handel og Kontor i Norge) har arbeidet med å modernisere språk og forenkle avtalen i perioden, og er enige om å fortsette dette arbeidet. Målet er blant annet at det skal bli lettere å bruke avtale fra nettbrett og mobil. Resultatet skal sendes til uravstemning og fristen er satt til 30. mai.